⊱ Spiritismen i Norden

Spiritismen kommer til Norden

“Det synes endnu at være en fjern forstilling for de fleste dette at naturet ikke engang ved døden gjør noget sprang; at det evolusjonsprincip, som vel nu maa sies at være raadende i den fysiske tilværelsesform,
også er gjældende lov i det hinsidige liv”

Ludvig Dahl, 1927

Spiritismen som bevegelse kan i aller høyeste grad sies å være et produkt av tiden. På mange måter kan man si at bevegelsen var et direkte forsøk på å forholde seg til et voksende problem, nemlig konflikten mellom religion og vitenskap.
I den spiritistiske tenkning finner vi både innslag fra protestantismen, katolismen, nyplatonismen, samt ideer fra darwinismen. Spiritistene var fritenkere preget av tro på naturvitenskapen og den frie forskning. Kort sagt, spiritualisme var utviklingslære.
Spiritismen kom til Europa allerede rundt 1850, men det skulle gå nærmere 40 år før bevegelsen for alvor begynte å få rotfeste i Skandinavia.
Da den første internasjonale spiritistiske kongress ble avholdt i Paris året 1889, var det kun Norge og Sverige som var representert av de nordiske landene. Det var først mot slutten av 1800-tallet at spiritismen begynte å vinne frem i Danmark, men til gjengjeld vokste bevegelsen raskt, og innen kort tid var spiritistmiljøet i Danmark større enn i de to andre nordiske landene til sammen.
12 juli 1894 fikk Skandinavia sitt første spiritistiske tempel. Æren tilskrives Spiritistisk Broderskab, fortrinnsvis foreningsmedlem Robert Jørgensen, og  foreningens eget transemedium og gjenstand for fysiske materialisasjoner, Petrea Seidelen Nielsen. Tempel fikk navnet Bethsaida -Tempel, som betyr “Fruktens hus”. I Morgendæmringen no 4, 13de aargang, april 1900, kunne en lese følgende:
“Æren ved at være det første land af de tre nordiske riger, der har været i stand til at oppføre et eget tempel tilkommer altsaa Danmark, naar nu under 15de april førstkommende (1ste paaskedag) kl. 6 efterm. indvielsen foregaar af deres “Bethsaida-Tempel”. Meget sentralt beliggende paa Philippa vei i København. (…) Morgend.’s redaktion vil i anledning templets indvielse bringe “Spiristisk Broderskab” de bedste ønsker om en fremtidig trivsel, idet den udtaler sin beundring for den offervillighed fra dets medlemmers side, som templet er et talende vitnesbyrd om, og for den utrættlige arbeidsomhed og det store organisationstalent, som samfundets bestyrelse har lagt for dagen.”

Spiritismens fremtog i Norge

I 1886, så Morgendæmringen – Tidsskrift for Spiritistiske Studier, Psychologie, Somnambulisme, dyrisk Magnetisme, Tankelæsning etc. dagens lys for første gang. Blant viktige bidragsytere til tidsskriftet, kan foruten redaktøren selv, nevnes Christian Brinch, (Danmark) og Georg von Langsdorff (Tyskland). Første år kom tidsskriftet ut i kun 3 utgaver, deretter kom det ut månedlig i nær 40 år. Initiativtaker var juristen, Bernt Christian Svedrup Torstenson, som regnes for å være en av de viktigste pådriverne for spiritistbevegelsen i Norge. Torstenson beskrives som en svært sympatisk mann, og en ildsjel av de sjeldne. I 1887 var han med å stiftet den Spiritistiske Forening, hvor han også en tid fungerte som formann. Fra sitt kontor i Drammensveien 2, viet Torstenson sitt liv til spiritismen, og skal ha brukt over 40 000,- kroner av egne midler for å spre den spiritistiske filosofi. Fra en nekrolog over Torstensons liv og virke, publisert i Morgendæmringen januar 1926, hitsettes følgende;
 ”Blandt Spiritismens Pionerer i Norden indtager Nordmanden cand. jur. B. Torstenson en meget fremragende Plads. Paa et Tidspunkt, da Spiritismen endnu var almindelig Gjænstand for Haan, Latter og Forfølgelse, paabegynte han Udgivelsen af Morgendæmringen (1886), det første nævneværdige spiritistiske Tidsskrift i Norden; og lidt senere begyndte han at oversætte og udgive talrige større og mindre spiritistiske Hovedværker, deriblandt flere af Kardecs (…)” (Kilde: Christian Brinch, Spiritismen i sine Grundtræk, 1915)
Som forannevnt fikk Norge sin første spiritistiske forening i 1887. Foranledningen tilskrives i aller høyeste grad besøket til det amerikanske tavle-mediet, Henry Slade, i Kristiania året før. Besøket førte til enorme avisskriverier, som igjen medførte at stadig flere fattet interesse for spiritismen, hvoretter flere små sirkler ble dannet med det formål å utforske og utvikle medialiteten blant det norske folk. Carl Sjøstedt, foreningens daværende sekretær og senere foreningens nye formann, skal ha berettet følgende under den internasjonale kongressen i Paris i 1889:
“Det finnes mange privat kretser, ofte familiesammenkomster rundt vårt Samfunn og deres medlemmer er ikke selvstendige nok til å uttrykke sine overbevisninger offentlig(…) Vi kjenner mange kretser som prøver å utvikle evner, men vi vet lite om hvordan de gjør det, til at vi kan stole på dem. Det er bare gjennom noen gode psykografiske medier og tre eller fire psykofoniske medier som vi ofte får verdifulle budskaper(…)”
Spiritistiske Forening hadde sitt tilholdssted i Torvgata 24 (senere Møllegata) i Kristiania, hvor de avholdt ukentlige møter. Foreningens arbeid sto i all hovedsak av foredragskvelder, utviklingssirkler og også transeseanser med foreningens egne medium, Hr. Olsen og Hr. Alme, hvor tilhørerne ble beriket med filosofi fra den åndelige verden. Mindre enn ett år senere bytter foreningen navn til Det Norske Spirite Samfund, angivelig for å favne om et større og bredere publikum. Omleggingen viste seg å bære frukter, rundt århundreskiftet kunne foreningen telle 100 medlemmer. Dessverre fikk foreningen et mer og mer selskapelig preg, sitat noe som førte til at flere av de seriøse medlemmene trakk seg ut, og knappe fire år senere var fallitten et faktum. Mange søkte da til teosofien. Samtidig med at Det Norske Spirite Samfund måtte se sitt arbeid tapt, var stiftet en foreningen i Skien av Morgendæmringens redaktør, Bernt Torstenson, som på dette tidspunkt hadde flyttet fra Kristiania til Skien. Foreningen var godt besøkt, og foruten foredrag og seanser med hovedstadens transemedium, Hr. Olsen, ble også her ble satt opp sirkler til fremme for utvikling av mediumistiske evner. Desverre slet også denne med å finne en selskapstruktur som var forenelig med den sak en ønsket å fremme, og ble derfor oppløst i 1897. Samme år som den første foreningen gikk tapt, ble stiftet en ny spiritistforening i Norge, også denne gang i Skien. Foreningen fikk navnet Skiens Spirite Samfund, og hadde møte den første tirsdag i måneden, Seanser ble avholdt hver søndag ettermiddag. Som foreningens eneste medium var en ikke navngitt kvinnelig transe- / skrivemedium. Mottagelsen var nokså delt, blant annet ble foreningen nektet adgang til flere av byens forsamlingslokaler, og måtte til sist ta til takke med et garderobeværelse. Selv om folk betenkte seg på å leie ut til spiritistene, og også nølte med å melde seg inn i foreningen, var tilstrømningen til seansene dog den samme;
“(…) her i byen er stadigt mange mennesker, der med spændt oppmærksomhed lytter til «aandens røst», men man betænker sig paa at tage skridtet at melde sig ind i foreningen og tage virksom del i utbredelsen av spiritismen eller sætte sig ordentlig ind i sagen. De ynder at være «ordets hørere, men ikke dets gjørere»!
Mangelen på egnede lokaler til tross, interessen for spiritismen var tiltagende. Fra Morgendæmringen no 3-4, 13de aargang, April 1898, hitsettes følgende;
“Avisartikler for og imod sagen samt talrike foredrag med eller uden diskusion har bragt spiritismen paa alles læber og den diskuteres ivrigt i privatkredse og endog i større selskaber. Hvad der ikke mindst har givet spiritismen et stød fremad, er den omstændighed, at et stort protæstmøde (ca 1400 forsamlede) af byens sekterere er bleven afholdt, hvor voldsomme taler udslyngedes mot spiritismen og “Varden”, hvori en hel del artikler for og imod sagen har været optaget. Næsten samtlige hovedstadsblade har omtalt protæstmødet. Paa vore trance-seancer er der stadigt fuldt hus. De afholdes i festivitetens garderobeværelse hver søndag kl. 4 1/2″.
Det var først og fremst fra kirkens og dens tilhengere, at foreningen møtte størst motstand. Fra Morgendæmringen no 1, 15de aargang, januar 1900, kan tilføyes:
“Under et prestemøde hersteds i august f. a. holdt en provst Backer fra Mo et foredrag om «Spiritismen og vor kristentro», hvori han konkludere paa sedvanlig geistlig maner, at spiritismen havde til hensigt at ødelegge kristentroen og var det rene djevelskab. Kirken, hvori foredraget holdtes, var fuldspakket af tilhørere og ca. 18 prester med biskoppen i spidsen overvar samme. I to modforedrag i byens festivitetslokale, hvoraf det det første overvares af ca. 250 tilhørere, søgde nærværende blads redaktør at imødegaa provsten og vise at «vor (d.v.s. kirkens) kristentro» ikke er den sande kristendom samt gjendrive provstens beskyldninger mod spiritismen forøvrigt.  En del skriveveksel i denne anledning i en stedets dagblade, «Fremskridt» har ogsaa fundet sted. I aarets løb er bleven fortsat med foredrag og trance-seancer i «Det Spirite Samfund».
Motstand til tross, foreningen holdt stand i mer fem år, før også den måtte føyes inn i rekken over mislykkede prosjekter. Dette satte imidlertid ikke noen stopper for spiritistmiljøet i Skien, som for alvor var i fremvekst. I 1902 ble dannet Den Spirite Forening B. T.. Foreningen besto av medlemmer av ulike spiritistiske sirkler i Kristiania, og var et lukket selskap hvor man bare kunne få innpass på bakgrunn av “anbefaling og votering”. Foreningen hadde til formål å gjennom “foredrag, seanser og diskusioner at lede og fremme spiritismens sag i hovedstaden” (Kilde: GEEAK Norge (2010) Bernt Torstenson.
Hentet fra http://www.geeaknorge.com/index.php?/nor/Biografier/Bernt-Torstenson)

Selskab for Psykisk Forskning

I 1891 ble stiftet et psykisk selskap, hvis overordnede formål var å undersøke de psykiske, så vel som de fysiske fenomener. Selskapet fikk dog liten oppslutningen, og forsvant etter kort tid.
Høsten 1907 ble ett nytt selskap dannet, Norsk Selskap for Psykisk forskning. Bakgrunnen for dette var at man ønsket en vitenskapelige undersøkelse av de såkalte paranormale fenomener, og ble stiftet etter oppskrift av det engelske Society of Psychical Research, som var blitt stiftet i London 25 år tidligere.
Som initiativtakere bak selskapet, nevnes først og fremst Oscar Jæger, som forøvrig også var selskapets første formann, Ragna Wilhelmine Nielsen og Ellen Gleditch. Foruten forannevnte, kan nevnes eminente medlemmer og gode støttespillere som Ella Anker, Ludvig Dahl, Thorstein Wereide, Hans-Wierss Jenssen og Richard Eriksen.
Fra 1927 til selskapet ble oppløst i 1940, ga selskapet ut eget tidsskrift kjent som Norsk Tidsskrift for Psykisk Forskning. Redaktør for tidskriftet var Thorstein Wereide. Da selskapet igjen gjenoppstod i 1950 var det nettopp etter initiativ fra blant annet Wereide. Selskapet fikk nå navnet Norsk Parapsykologisk Selskap (NPS). Thorstein Wereide ble valgt som selskapets første formann, og besatt dette vervet i 11 år, inntil Georg Hygen overtok.
Selskapet er fremdeles aktivt og har gjennom de siste 38 år, to ganger i året, gitt ut medlemsbladet Parapsykologiske Notiser.

Nordisk samarbeid

Spiritister i Norden hadde ofte forbindelser med hverandre, og i 1911 ble den første nordiske spiritistkongress avholdt. Begivenheten fant sted i København, Danmark.

Medlemskap i Nordisk Spiritualist Union

I 1949 tok Stockholms Spiritualistiska Förening initiativ til en nordisk konferanse i Viggbyholm i Sverige, hvor spiritister fra alle de nordiske var representert. På bakgrunn av dette ble dannet Nordisk Spiritualist Union (NSU). Unionens første kongress fant sted i København, Danmark, i 1950. Unionen er ikke lenger aktiv.

Købersaken – en heksejakt i moderne tid?

Av de mest omtalte norske medium gjennom tidene, regnes dyptransemediumet Ingeborg Frimann Dahl, senere gift Køber (og Segelche).
Under en av sine mange transeseanser forutså Ingeborg sin fars bortgang, og kort tid senere omkommer hennes far, byfogd Ludvig Dahl, i drukning. Som eneste vitne til ulykken var hans datter Ingeborg.
I sin minnetale i Norsk Selskap for Psykisk Forskning, meddeler fysiker og parapsykolog Thorstein Wereide at fru Køber hadde forutsett dødsfallet under en seanse to år tidligere. Dette fører til enorme avisskriverier, langt utenfor Norges grenser. Reaksjonene var delte, men stort sett ble Købers mediumitet ansett som ekte og et bevis for den spiritualistiske sannhet. Saken skulle imidlertid ta ny retning. Høyesterettsdommer Thomas Bonnevie, Dahls fetter, tok til kraftig motmæle. I en artikkel i Dagbladet omtaler han fru Købers mediumitet som en samfunnstrussel og ønsker å sette en stopper for denne type virksomhet gjennom ny lovgivning, men legger samtidig til at fru Køber nok handlet i god tro under sine seanser.
Forslaget går ikke upåaktet hen, blant annet skal redaktør Øyvin Lange omtalt Bonnevie som sjofel. Som følge av dette angrepet anlegger Bonnevie sak mot Køber og de første rettslige avhør finner sted 21. februar 1935. Under forhørene avdekket man en rekke forhold. Blant annet mente man at Dahls død var et resultat av suggesjon. Nærmere undersøkelser avdekket at Dahl var forsikret for en anseelig sum penger, pengene ville gå til hans etterlatte etter hans hans død. Som følge av dette gikk man til grundig undersøkelse av etterlattes hustru, fru Dagny Dahl, om familiens økonomiske forhold. Dessuten hadde man ved obduksjon funnet en brist i brusken mellom 4. og 5. nakkevirvel.  Overlege Scharffenberg hypotese går i korthet ut på at fru Køber drepte sin far ved å bøye hodet hans kraftig bakover, for så å holde han under vann til han druknet.
Fru Dagny Dahl tok til kraftig motmæle. Hun appellerte til offentligheten og understreket at det var hennes plikt å verge sin avdøde manns minne mot insinuasjoner om uredelighet, og at hennes datter Ingeborg, derfor måtte få forsvare seg mot den alvorlige anklagen om at hun hadde drept sin far. Hun møter stor sympati både fra pressen og opinionen, hvilket førte til at en rekke kjente norske kulturpersonligheter henvendte seg til Stortinget og krevde at en måtte påse at ingen norsk borger måtte lide overlast. De henviste så til Købersaken og ba om en granskning.
I brevet står skrevet følgende:
“(…) saken mot fru Køber og hennes familie er blitt et hårdt slag for vårt rettsvesen og den psykologiske vitenskaps anseelse (…)”.
Brevet er underskrevet av Bjørn Bjørnson, Johan Bojer, Halfdan Christensen, Johan Falkberget, Harald Grieg, Harald Høst, Johan E. Melbye, Carl Schøyen, Gabriel Scott og A. Zimmer. Saken ble henlagt samme dag som den kom opp i Stortinget. Etter henleggelsen skrev overlege Scharffenberg en rekke nye kronikker, hvor han hevdet å kunne bevise at den såkalte mediumistiske aktiviteten hadde en naturlig og menneskelig forklaring. Videre publiserte han en teori for hvordan avdødes nakkeskader hadde oppstått og knyttet således fru Køber til dødsfallet.
På bakgrunn av dette krevde Bonnevie saken gjenopptatt, men ingenting skjedde før Finansdepartementet offentliggjorde at det forelå et underslag ved byfogdens kontor, hvor avdødes hustru hadde vært kasserer. Underslaget skal angivelig ha pågått i en periode hvor en av avdødes sønner hadde vært i økonomiske vanskeligheter. Riktignok hadde fru Dagny Dahl betalt tilbake “lånet”, dels ved hjelp av lån fra venner, dels med forsikringspengene som ble utbetalt i forbindelse med mannens død. Saken blusser derfor på ny opp i mediene. Kort tid etter dør fru Dagny Dahl, angivelig for egen hånd. Hun etterlater seg et brev hvor hun innrømmer underslaget, men understreker samtidig at verken datteren eller den avdøde ektemannen ikke hadde kjente til dette. Videre skal skriver hun at verken hun selv eller barna kjente til at byfogd Dahl var forsikret før etter hans død.
Siden underslaget var blitt dekket inn og den skyldige avgått med døden, krevde flere aviser at saken skulle henlegges en gang for alle. Bonnevie på sin side, krever en grundig etterforskning av saken. I ryggen har han Scharffenberg. I en artikkel i Arbeiderbladet skriver han følgende;
“(…)jeg er fast overbevist om at fru Køber har svindlet og løiet, drept sin far og medvirket til assuransesvik, at at hennes mediumsvirksomhet er farlig både for enkelte personer og for samfundet, og dog ser jeg henne et stakkars skammelig misbrukt menneske og legger hovedskylden på hennes overtroiske far og den spiritistiske åndsretning (…)”
23. april 1936 blir fru Ingeborg, nå gift Segelcke, arrestert og siktet for drap. I den etterfølgende tiden blir det avholdt 84 rettsmøter, hvorigjennom 80 vitner blir avhørt. På bakgrunn av dette kan professor og rettpsykiater Ragnar Vogt blant annet konkludere med at “hennes trancetilstander synes å ha vært ekte som sådanne”.
Videre sier han;
“det har sannsynligvis foreligget en gjensidig suggestiv påvirkning mellom fru Køber og hennes far som kan ha bidratt til at byfogden ikke bare har hold seg beredt, men at han også så å si har stillet sig til disposisjon for en eventuell overgang (…)”
Etter 5 måneder i varetekt blir Køber løslatt i mangel på håndfaste bevis. Til tross for iherdige forsøk, blir hun aldri renvasket for anklagene.
Køber var ikke bare bare et dyptransemedium. Hennes far Ludvig Dahl skrev totalt fem bøker hvor han skildrer de mange fenomener knyttet til datteren. Perkusjon/raps, apporter og levitasjoner for å nevne noen. Dahl forteller også om møter med andre kjente medium, som søsterene Fox og danske Einer Nielsen.
Etter å ha lest bøkene til Ludvig Dahl, omtalen av saken og de mange forhold som kom frem under avhør såvel som rettsmøter, sitter jeg igjen med følelsen av Købersaken var en heksejakt i moderne tid. De såkalte bevis for svindel, som Scharffenberg hevdet å ha funnet, er intet annet enn påstander basert på ut fra sin egen oppfatning og forhold til spiritualismen som tro. Teorien forsterkes av Bonnevies innspill i saken, hvor det kommer klart og tydelig frem at det ikke er fetterens tragiske død han vil til bunns i. I et brev til riksadvokaten 29. oktober 1925 skriver han følgende;
“(…) da vil herigjennom et av de største folkebedrag i historien være avslørt. Det vil virke som et knusende slag for spiritismen og som en høist påkrevet renselsesproses for vårt åndsliv (…)”