Monica Haugen

Hvornår blev du intresseret i spiritismen?

Så lenge jeg kan huske, har jeg alltid trodd at livet er noe mer enn det vi kan ta og kjenne på.

Som barn vokste jeg opp i et fosterhjem, med den positive konsekvens at jeg fikk et ekstra sett med besteforeldre. Spesielt «mormor» fikk en stor plass i hjertet mitt, og det var gjennom henne jeg lærte at vi aldri er alene, men at våre kjære følger oss fra den andre siden, og at vi når som helst kunne henvende oss til dem for hjelp.

Da jeg var 14 år fikk vi på skolen i oppgave å skrive en særoppgave om et selvvalgt tema. Glad som jeg var i bøker dro jeg derfor på oppdagelsesferd i det lokale biblioteket, i håp om å finne noe spennende å skrive om. Jeg husker det som var det i går, jeg trekker ut en vilkårlig bok, Uforklarlige opplevelser av Paul Jan Brudal. Jeg var bergtatt fra første side.  Boken tok for seg en rekke tema fra parapsykologien verden og den psykiske forsknings historie, fra telepati og klarsyn, til telekinese og bevis for et liv etter døden, og markerer begynnelsen på det som er blitt en stor del av mitt liv. En bok ble rask til flere, jeg fikk simpelthen ikke nok, alltid var det noe nytt jeg måtte lære, alltid noe nytt jeg måtte undersøkes. Du vet, 80-tallet var den tid da alle sto oppført i telefonkatalogen, og jeg ringte både til forfatteren selv og til professor Georg Hygen som hadde skrevet forordet til boken, for å slukke min kunnskapstørst. Jeg kan ikke annet enn å smile når jeg tenker tilbake til den gang, og jeg berømmer dem begge for deres tålmodighet med en uvitende 14 åring.

I forbindelse med arbeidet med oppgave gjorde jeg også egne undersøkelser. Vi snakker her om naive, dog oppriktige forsøk på tankeoverføring, automatskrift, og levitasjon av objekter. Resultatet av disse ble skrevet ned og levert sammen med resten av særoppgaven.

26 år er gått siden den gang, 26 begivenhetsrike år. Jeg har møtt mennesker som har sett meg for den jeg er, som har åpnet dører inn til alternative sannheter og tatt meg med på opplevelser de fleste ikke en gang visste om. Mange av disse opplevelsene har vært av en slik karakter at de har satt egen tro på prøve, hvilket jeg mener har beriket meg både som enkeltindivid og medmenneske.

Hvorfor de gamle mediumer?

Jeg har alltid vært vitebegjærlig av natur, og lærte derfor tidlig at dersom man virkelig ønsker å forstå noe, så må man henvende seg til selve kilden. De gamle medier representerer for meg selve grunnstenen i spiritismen, og for riktig å kunne forstå den åndelige filosofi og de mekanismer som ligger til grunn for så vel mentalt som fysisk mediumskap, har det derfor vært helt naturlig for meg å begynne her.

De gamle spiritister hadde en langt sunnere holdning til spiritismen og den åndelige verden, enn den vi ser i dag. Enten det dreide seg om mentalt eller fysisk mediumskap, så tok de den tid som behøvdes, lot det utvikle seg naturlig, noe som også gjenspeiler seg både i kvaliteten på arbeidet og kvantiteten av fenomenene.

Da jeg selv fikk muligheten til å sitte i en fysisk sirkel, var det viktig for meg at dette var en sirkel som ønsket å bygge videre på de gamle tradisjoner og verdier, og i de gamle spiritisters ånd. En sirkel hvor den åndelige verden sto i fokus, og hvor målet var materialisasjon av våre nære og kjære. Det er en særdeles ydmyk opplevelse og ord kan ikke beskrive den kjærlighet og takknemlighet det gir å få være en del av det.

 

Hvad kan du hjælpe andre med?

Jeg blir ofte omtalt som «den som kan historien og filosofien til fingerspissene», og kanskje stemmer det også, men jeg ønsker å understreke at teori alene ikke gjør kunnskapsrik, selv ikke etter 26 års studier. Kunnskap er ikke noe man kan lese seg til, eller noe som kan kjøpes for penger, foruten erfares gjennom aktiv læring, hvilket vi si gjennom prøving og feiling.

Min styrke slik jeg ser den, ligger nettopp i at jeg har gått veien. Ingenting har kommet lett, men gjennom hardt arbeid. Det er dessuten min oppfatning at man er ikke er en ekte spiritist om man ikke er også er skeptisk, skjønt vi snakker da om sunn skepsis. Jeg tar intet for gitt foruten undersøker det hele, og slik har jeg gjennom årene lyktes i å binde teori og kunnskap sammen. Om du har et oppriktig ønske om å forstå den åndelige filosofi, spiritismen eller lære om de gamle medier, om du har et oppriktig ønske om å utvikle deg som mentalt medium eller sette opp en fysisk sirkel, så tilbyr jeg min støtte og veiledning, slik jeg selv har fått støtte og veiledning på min vei. Sistnevnte har vært uvurderlig. Spesielt vil jeg nevne Marion Dampier-Jeans for hennes generøse støtte, oppmuntring og vennskap gjennom de siste 10 år.

 

Hvad er dit indblik i i fremtiden?

Om vi legger til grunn den økende tilstrømningen til alternativmesser, seertall på TV-produksjoner som Åndenes Makt eller Jakten på den 6. sans, utall artikler i ukeblader og aviser, kan det synes som om spiritismen som bevegelse er i fremtog. Kanskje er det også slik, men for meg som opplever det fra innsiden, så blir det og mer og mer tydelig at det som sterkt og flott ut utenfra, ikke nødvendigvis er like sterkt og flott på innsiden. Vi har mye å jobbe med. Fremfor alt må vi lære å samarbeide, dele informasjon med hverandre, og begynne se hverandre som ressurser, snarere enn konkurrenter. Dette er ingen arena for ego, intet verktøy til utnyttelse av andre mennesker.

Spiritismen og den åndelige kommunikasjon ble gitt oss i kjærlighet. Gjennom å gjenforene oss med våre kjære på den andre siden, gjennom forståelsen for at døden blott er en overgang, skulle mennesket fris fra den store sorg og tap det er å miste sine kjære. Det var et verktøy for overlevelse, men som mennesket kastet vrak på fordi de ville eie og kontrollere sannheten.

I dag er dette mer synlig enn noen gang. Vi vil være den aller beste og skyr ingen midler for å nå dit. Og vi gjør jobben dårlig. Ingen har lengre den tid som behøves for at utvikling skal kunne skje naturlig, vi skal og vi vil alt på rekordtid, med den konsekvens at viktig informasjon har gått tapt. Et medium er ikke lenger et medium, en healer ikke lenger en healer, en klarsynt ikke lenger en klarsynt. Vi har blandet kortene så lenge at vi ikke lenger kjenner eller forstår forskjellen …

Hvor er ydmykheten? Hvor er respekten? Vi kan frykte James Randi, humanetikere eller andre selvutnevnte skeptikere, men den reelle trusselen, slik jeg ser den, er i sannhet oss selv. Vi har glemt vårt ansvar, hvem vi egentlig jobber for, og er ikke lenger rene talerør for den åndelige verden. Vi søker ære og berømmelse, heller enn å forstå filosofien som ligger til grunn. Gjennom å baktale, manipulere og undergrave hverandre, har vi åpnet en dør inn til en dimensjon som nærer av ego, sjalusi, hat og mørke tanker, en dør som ikke lett lar seg lukke når den først er åpnet.  Når alt dette er sagt, så er jeg slett ikke uten håp for fremtiden. For på samme tid som det foregår en kamp mellom individer om hvem som er størst og best, så mottar jeg jevnlig henvendelser fra mennesker hvis oppriktige ønske er å jobbe for og med den åndelige verden. Jeg mottar også jevnlig oppdateringer om sirkler som er kommet sammen for å ære de gamle medier, gjennom å videreføre deres tradisjoner og eksperimenter, og hvis utvikling er svært lovende.