Father Bob – blodstemmeren

Fortalt av Marion Dampier-Jeans.
Skrevet av Monica Agnetha Haugen.

Ett par år etter at jeg møtte med Rose Gladden, dro jeg opp til Cornwall for å besøke en god venninne av meg, Ruth, som for øvrig var en eksepsjonell kunstner.

Rutn bodde i en liten landsby ved navn Blisland. Landskapet her var flatt med langstrakte, åpne jorder, sauer og kyr så langt øyet kunne se. En dag gikk vi ned til byen og til den lokale pub’ en The Blisland Inn. Ruth ba meg prøve en kald Corny Pastry, fordi det var det folk spiste her omkring, så jeg bestilte en slik og en pint of Guiness, og satte oss ned ved baren.

Mens vi sitter her, kommer det syv menn inn og setter seg ned i en ring rundt et av bordene. Plutselig roper en av dem, en ung mann: – Er det du som er Marion? Jeg svarte: – Kjenner jeg deg? – Nei, men Ruth har fortalt oss så mye om deg, og Father Bob vil gjerne snakke med deg. Han kommer om et øyeblikk, sier han så. Den unge mannen inviterer oss deretter bort for og sitte ned sammen med dem, hvilket vi også gjør.

Fem minutter senere kommer det inn en eldre mann med krokete rygg og med en lang vandrestav i hånden. En av guttene sier ett eller annet til ham, før han peker på meg og sier: – Det er Marion! Father Bob ser på meg og spør: – Hva drikker du Marion? – Jeg drikker en pint of Guiness, sier jeg.  – Gi meg din Guiness, sier han. – Hvorfor skal jeg gi meg din Guiness, spør jeg. – Hvorfor skal jeg gi deg min Guiness, spør jeg igjen, før jeg noe nølende rekker ham glasset mitt

Ved siden av Father Bob er det et åpnet ildsted. Ved ildstedet henger det også en ildrake. Father Bob griper denne, stikker den inn i ilden og roter rundt i glørne et stykke tid, og stikker den så ned i min Guiness som gir fra seg en freselyd, og sier: – kan du drikke den!

Jeg spør: – Hva har du gjort med den? Father Bob svarer: – Du min unge dame trenger jern, du har ikke noe jern i blodet … Jeg tar imot glasset og drikker min Guiness uten flere spørsmål. Den gamle sier så: – Nå Marion, nå skal jeg fortelle deg noen. Jeg skal fortelle deg noen historier, noe som du vil få erfare senere i livet.  Det er en del av din trening, som du jo nettopp har påbegynt (Rose Gladden), men det jeg skal fortelle deg er en ganske annen side av det åndelige arbeide.

Jeg er hva du kan kalle en blodstemmer, men det er ikke alt. Jeg er ofte ute på jordet for å se etter sauene eller noen av de andre dyrene. For å kunne ta vare på dyrene, trenger jeg at de er nære og ikke spredd utover på to miles (tilsvarer i overkant av 3 km), men dette er ikke alltid like enkelt, sier han og smiler. For eksempel kan det være slanger som kan true budskapen. Når jeg møter på en slange på jordet rundt, tegner jeg en sirkel rundt slagen og fremsier en regle. Slangen ikke kan bevege seg utenfor denne sirkelen.

- Fortelle henne den andre historien, sier en av de andre mennene, hvoretter Father Bob fortsetter: – Som du vet Marion, så er ikke motorveien ferdig, og kun deler av den er åpen enda, og den stanser ved Bodmin Moor. En dag var jeg og gutten som går i lære hos meg, uten og gjetet dyrene. Mens jeg går der i mine egne tanker, så får jeg øye på en bil i full fart mot det stedet hvor motorveien tar slutt. Det uunngåelige skjer, bilen kjører av, trillet rundt et par gangen, før den landet på taket og blir liggende. Vi løper straks til ulykkesstedet for å se om det er noe vi kunne gjøre, og finner da en kvinne halveis inni, halveis utenfor bilen. Blodet spruter ut av en stor rift i halsen, – det er halsarterien som er røket. Å vente på å få en ambulanse til stedet ville tatt om lag 20 minutter, og tro meg, – kvinnen hadde ikke 20 minutter å leve, dersom blodet hadde fortsatt og pumpe ut slik det gjorde. Jeg sender derfor den lille gutten opp til den nærmeste gården, om lag 1,5 km lenger borte, for å ringe etter hjelp, og begynner straks med og forsøke på å stoppe blodet. Jeg rører ved riften, fremsier noen ord og banken med vandrestaven i jorda, og i samme øyeblikket stopper blodet og pumpe …  

Det skulle gå nær tre tiår før Marion igjen hørte om blodstemming. Dette skjedde ikke før i 2005, da Marion ble kjent med en kvinne ved navn Kjerstin. Kjerstin kommer fra Norge og er samisk av opprinnelse, hvorigjennom blodstemming er en del av hennes kultur. 

Skriv et svar