Marcello Haugen

I 1878 fikk Thorius Hansen Haugen og Elen Marie Mikaelsdatter et vakkert guttebarn med ravnsvart hår og brune øyne. Barnet fikk navnet Mikael Martin Hansen Haugen. Senere tok han tilnavnet Marcello, et adelig italiensk slektsnavn, som stammet fra farssiden.

Da faren døde, Marcello var rundt 12 år den gang, sluttet han på skolen for å gå ut å søke arbeid. Han hadde flere småjobber, gikk en kort tid i lære som typograf, ble utlært bakersvenn, men det var først da han gikk inn i farens yrke, ved jernbanen, at han slo seg til ro. Allerede i ung alder forsto Marcello at han var synsk og at han hadde det som den gang ble omtalt som magnetiske hender (evnen til å fjerne smerte), men visste ikke helt hvordan han skulle bruke gaven han hadde fått. Han skal ikke ha vært mer enn fem år da han første gang ga uttrykk for sin synsket. Moren ble så forferdet at hun tok gutten med oppsøkte en lege, som fant at gutten var frisk, men konkludert med at Marcello var synsk.

Det var under hans tid som lokomotivfører, at han for alvor begynte å hjelpe mennesker med sin evne til å helbrede og til se det som var skjult for andre. I følge de nedtegnelser som stammer fra denne tiden, skal folk ha strømmet til stasjonen i Lillehammer for å søke hans hjelp, og at dette førte til at toget alltid var forsinket og derav årsaken til at Marcello forlot NSB. I stedet begynte han å ta imot folk i Svarga, en hytte han fikk bygd i 1912. Senere bygde han flere bygninger, blant annet Silens Katedral, som betyr stillhetens katedral.

En historie forteller om en kvinne som kom til Svarga i håp om å få svar på hvor gullkjedet hennes hadde tatt veien. Som takk hadde hun meg seg litt smør. Underveis på veien ble hun derimot grådig, delte derfor pakken i to og la den ene halvparten under en busk for å plukke den opp på hjemveien. Hun kom til Svarga, fikk hjelp til å finne gullkjedet og men da hun skulle gå skal Marcello ha sagt: – Mens jeg husker det, du får ikke glemme smør pakken som ligger under busken da.

Om hans evner som urtelege og helbreder eksisterer det mange historier. Mye tyder på at han hadde såkalt røntgensyn, evnen til å se inn i organene. En mann oppsøkte Marcello. Han fikk beskjed om å stå oppreist en stund, mens Marcello saumfar kroppen hans med øynene. Etter en stund forteller Marcello at det står bra til med hjerte, lungene likeså, men den ene nyren fungerer ikke som den skal. Han skal også ha beskrevet hvordan dette ga seg utslag i kroppen og hvordan han hadde det. Bedre kunne mannen ikke beskrevet det selv. Så fikk han noen urter og en kort beskrivelse for hvordan han skulle forholde seg til plagene.

Ryktene om mirakelmannen spredte seg fort utover det ganske land. Også utenfor landegrensene gikk det gjetord om Marcello. I 1910 overværer Marcello er foredrag med Rudolf Steiner, grunnleggeren av den antroposofiske retning. Dette gjør sterkt inntrykk på ham.

Antroposofien ble av Steiner selv omtalt som åndsvitenskap. Kun gjennom meditasjon og fordypning kan man frigjøre åndskrefter på veien mot en mer helhetlig virkelighet. For antroposofene her hjemme fremsto Marcello som et perfekt eksempel på deres filosofi. Hans gave var medfødt. Antroposofene trodde at alle kunne komme så langt, bare de øvde lenge nok. Det er forøvrig også de som oppfordrer Marcello til virkelig å stå frem med sin gave og benytte den i det godes tjeneste, – å hjelpe medmennesket. Gudbrandsdalen hadde fått sin andre Vis-Knut, akkurat som Vis-Knut selv hadde forutsette mange tiår før.

Dag- og ukepresse begynte for alvor å interessere seg for mirakelmannen fra Kongsberg. I 1912 møter Marcello på nytt Rudolf Steiner og denne gang blir de introdusert for hverandre. Steiner var i likhet med Marcello også synsk. Året etter reiser han til Tyskland for å møte Steiner. Det sies at dette møtet kom i stand på bakgrunn av et brev fra filosof og spiritualist Richard Eriksen til Steiner, hvor Eriksen hadde bedt om at Marcello måtte få adgang til den innerste krets.

Fra nærmest å ha blitt dyrket som guru i antroposofiske kretser her hjemme, forholder Steiner seg likegyldig til Marcellos gudegave. Steiner sier til Marcello at han har såkalt gammelt klarsyn, men det er ikke dette klarsynet de etterstreber. Tvert imot, det er det klarsyn som trer frem via tankenes egne kretser. Steiners filosofi kom med andre ord tidlig i konflikt Marcellos. Blant annet avviste han at okkultisme eller spiritualisme for å være en sann vei til opplysning. Til tross for dette fortsatte han å vise Marcello tillit og sender han sendt til den kjente tyske dikteren Christian Morgenstern, som ligger for døden.

Dette møtet skulle vise seg å bli skjebnesvangert. Under besøket ser ikke Marcello bare tidspunktet for Morgensterns død, men han forteller også til Bauer, Morgensterns dikterkollega og beste venn, at åndeverdenen allerede forbereder denne begivenheten. Dette fører til at Marcello blir kjent i Tyskland, så vel som i Østerrike og han opptrer ved flere anledninger både som helbreder og klarsynt. En stund er han til og med rådgiver for den tyske generalstab og for den østerrikske keiseren Franz Josef. Dette er stikk i strid med Steiners filosofi og til slutt blir Marcello bedt om å trekke seg ut av antroposofisk selskap.

I 1914 vender Marcello atter tilbake til Norge. Han søker om å få praktisere som naturlege, men søknaden blir avslått. Dette hindrer derimot ikke mennesker fra å oppsøke ham. Marcello kunne lese tanker, finne bortkomne ting, se hvor sykdom satt, lege med sine hender og sine urter. Han var svært oppmerksom på hva han kunne og ikke kunne. De han ikke kunne hjelpe, sendte han til lege. Han samarbeidet blant annet med en lege ved navn Ernst Høva, et samarbeid som var gjensidig. Når legen kom til kort, sendte han pasienter til Marcello. Folk fortsatte å søke hjelp hos Marcello frem til 1966. Da var han så syk at han var den som trengte hjelp. Nyttårsaften 1967 sovnet Marcello fredfylt inn.

Mangt og mye er skrevet om Marcello, men alt kan naturlig nok ikke gjengis her. Som alle andre med evner utenom det vanlige, unnslapp heller ikke Marcello skeptikerne. En historie om Marcello og hans synske evner, forteller om en journalist, som hadde blitt sendt til Marcello av sin avis, for å avsløre Marcello som svindler gjennom å late som han hadde magesmerter. Ikke før hadde han kommet, før Agnes Løken, Marcellos kontordame gjennom mange år, kom bort til ham med hilsen fra Marcello om at han bare kunne gå da han ikke hadde noe der å gjøre. Mannen forsøkte å protestere, men til ingen nytte. Noen avsløring ble det med andre ord ikke.

Marcello er den mest kjente synske helbreder i vår Spirituell historie. Den dag i dag valfarter folk de bygningene han fikk satt opp og som han selv fant så stor glede i.

Kilde: Parmann, Øystein. 1993. Marcello Haugen. Oslo: Grøndal Dreyer
Bergo, Jørgen. 1974. De Klarsynte. Vikersund: Svetor Forlag